Genanse og verdiget

"Flere ganger grep Elias Rukla seg selv, sent på kveld, over midnatt, i å tenke slike tanker, og hver gang gjorde det ham deprimert. Det også! Det at han ikke en gang var demokrat i sitt hjerte lenger! Hva skulle det neste bli! Kom det av at han var blitt overvunnet? At årsaken til hans samfunnmessige lidelse lå i demokratiseringen av kulturen og også selve livet? Men han var jo imot det! Det opprørte ham! I så tilfelle, hvorfor skulle han da være tilhenger av demokratiet, når det forholdt seg slik at demokratiets ytringer opprørte ham? Du er full, Elias, hørte han atter at han sa til seg selv, gå og legg deg, det er langt på natt."